About Kurt Pedersen

Jeg er en mann bitt av agility basillen. Jeg ønsker å bli en bra (god) agility utøver/handler. Jeg har konkurranseinstinktet i orden
Website: http://bipolardisorderdepressionanxiety.com/
schappen has written 5 articles so far, you can find them below.

Beste Agility Nybegynner 2013 i AOH

Omtale på Arendal and Omegn Hundeklubb – AOHs hjemmeside

Årets Agility Nybegynnere 2013

 

Omtale i web-siden til Arendal og Omegn Hundeklubb og på Facebook siden:

Årets nybegynner er den agility ekvipasjen som har vist mest fremskritt, både på trening eller i agility konkurranser.

De blir valgt av agility komiteen/instruktørene.

Årets agility nybegynner 2013: Kurt og Rover 🙂

Veldig ivrige nybegynnere som står på 110 %!

Blir gøy å følge dere videre.

Stå på og lykke til!

 

 

Agility Nybegynnerne 2013     Agility Nybegynnere Vippetreing     Agility Nybegynnere 2013     Agility Rover Trener Vippe

29. desember 2013 trente Rover og Kurt litt agility hjemme. Rover var kjempe ivrig – noe han vanligvis ikke er når vi trener hjemme. Det vil si; ikke første runden. Denne gangen var lillebror Ikaros også med, og dette så ut til å være en skikkelig motivasjonsfaktor for Rover. Mens han ventet på tur, så han at det var broren som var utpå der – og konkurranseinstinktet i han våknet.

Resten av treningsøkten var det bare moro – som det ellers er når vi trener sammen i Arendal og Omegn Hundeklubb.

Mellom agility trenings-øktene øvde vi litt på ting vi må kunne under utstilling. Også dette virket å være moro denne gangen. Et «avbrekk» (en pause) fra agility på denne måten viste seg å være en smart ting og gjøre. Vi kommer nok til å fortsette med det. (I tillegg til at guttene får leke mellom treningsøktene)

Developing Handling Skills for Awesome Agility Teams

Etter mange år med observasjon, studier, eksperimentering og praktisk anvendelse, har 
Linda Mecklenburg kommet til en enkel, men helhetlig tilnærming til agility handling som passer for 
alle hunder og handlere, fra nybegynnere til de flinkeste konkurrerende.

"Utvikle handlings ferdigheter for supre Agility Lag" beskriver hvordan du kan kommunisere med hunden 
din og effektivt få den til å utføre de utfordringene den vil møte på agility banen.

Denne boken vil lære deg om hva hunden din allerede vet, og det du ønsker å lære om agility handling 
ved bruk av bevegelse som det primære signalet.

Agility Handling NybegynnerForstå hvordan å bruke bevegelses riktig, og skjønne 
at en riktig bevegelses måte er den viktigste 
handlings ferdigheten du kan mestre. 
Upassende bevegelse er ansvarlig for de fleste av 
handlings feilagility baner.

Har du noen gang lurt på hvorfor hunden hopper langt, 
går for bredt, svinger feil vei, går av hindringer, 
går ut av kurs, eller på annen måte ikke reagerer 
slik du forventer?

Denne boken vil hjelpe deg å svare på disse 
spørsmålene. 
Her demonstreres ulike måter av bevegelses signaler, og når de balanseres hensiktsmessig med andre 
signaler, kan de skape ulike reaksjoner fra hunden din.
"Utvikle handlings ferdigheter" vil hjelpe deg å finne den beste måten å balansere signaler for å 
veilede hunden din effektivt og nøyaktig på rett kurs. Tro det eller ei, alt du trenger å gjøre er å 
lære å "kjøre i riktig retning."

Utvikle handlings ferdigheter» er den mest omfattende bok tilgjengelig på hund og agility handling.
Den er designet for å være en ressurs som du vil referere til i mange år framover.

Agility sporten vil fortsette å utvikle seg, men våre hunders respons på de naturlige pekepinner vil
ikke endre seg, og bevegelsen vil forbli den primære signalet.

Bruk denne boken som en guide for å finne den beste måten å kommunisere med hunden din,
og for å tilpasse håndtering signaler for å dekke behovene til laget ditt.

(Inneholder over 200 fargebilder og 500 diagrammer)

Hundesporten Agility – Konkurranse for Schapendoes Nybegynner

Schapendoes gjeterhunden Rover konkurrerer i hundesporten Agility som «fersking».

My Schapendoes Dog Rover, og jeg, deltok i konkurranse for andre (2.) gang i «Belgerspesialen» på Evje i Aust-Agder 6. og 7. september 2014

Hundesporten Agility, Schapendoes Dog AgilityDag 1 deltok vi i fire løp; Agility hopp, agility, Agility hopp for lag og i åpen klasse.

To av løpene var det klasse 1 vanskelighetsgrad på. (agility hopp og agility) I Agility hopp for lag og åpen agility klasse ble det sagt at det var klasse 2 vanskelighetsgrad på. Ikke vet jeg.

Hundesporten Agility, lørdag 6. september (Rover og Kurt:

 

Dagen startet ved at solen lyste opp «arena-en», men resten av dagen øste regnet ned – noe som kan være meget demoraliserende både for hund og fører.

Til tross for masse regn og mye venting gikk det ganske bra med oss. Noen feil ble selvsagt gjort i løpet av denne dagen, både av hund og handler, men alt i alt kan vi se oss fornøyd med resultatene.

Hundesporten Agility Hopp

Første mål før konkurransen var for fører å klare og memorere baner bedre enn da vi konkurranse

debuterte. Det viste seg, heldigvis, at det

definitivt var en forbedring fra vår debut konkurranse innen hundesporten Agility. 🙂

Selv om det ble en del «tullball», kan vi se oss fornøyde med gjennomføringen av denne agility konkurransen. Noen delmål er nådd. Nå er det bare resten igjen! 😉

Litt synd var det jo at de feilfrie løpene vi fikk, kom i agility lag konkurransene. Det gir jo ikke «napp» til opprykk i klassene, men det «beviser» jo at vi kan klare det. Slikt gir oss HÅP for fremtiden! 🙂

Under er videoer fra alle fire løpene 6. september 2014.

Schapendoes Agility Jumping 1 Large, Belgerspesialen, Evje, September 6, 2014

Schapendoes Agility 1 Large, Belgerspesialen, Evje, September 6, 2014

Schapendoes Agility Team Large Jumping, Belgerspesialen, Evje, September 6, 2014

Schapendoes Agility Jumping Large Open, Belgerspesialen, Evje, September 6, 2014

Rover, Schapendoes Agility Hopp Debut, Bugårdsparken, Sandefjord, 7. juni 2014

Video-en over er fra vår (Rover og Kurt) konkurranse debut innen hundesporten agility! 😉

Stovner Agility Stevne på Kløfta, Agilityløp Stipuleringer og Hypoteser

Analyse av agilityløp på Stovner Hundeklubbs agility stevne

Stipuleringer, hypoteser og analyse av Rover`s agilityløp 21. januar 2017.

Agility 3 Large: (finnes på YouTube her: https://youtu.be/i0WU2G3526E) (HD-kvalitet)

Rover, Schapendoes 2017Vi disket. Ikke noe nytt i så måte, men denne gangen var kanskje agility handlingen min ikke ”helt på jordet” – som det var på forrige agility stevne. Der disket vi alle våre individuelle agilityløp. (Vi kom oss fint gjennom begge agility lagløpene)

Dvs. jeg fomlet litt underveis, og havnet på feil side av ”både det ene og det andre”, og fikk to (2) feltfeil. (før vi disket) Andre gang jeg havnet på feil side av ”noe”, mistet jeg konsentrasjonen, og klarte ikke styre Rover inn i slalåmen. (som var nest siste hinder) Der skjenet han ut, og hoppet over et hinder.

Den stipulerte tiden til Rover og meg etter videomåling AG3L ble 40,46 sekunder. Dette sier meg at Rover og jeg (teoretisk) kunne ha fått oss et CERT (Certificate) i dette løpet dersom jeg hadde unngått tullefeilene mine.(og, latt være å diske) 😉 De tre (3) første på resultatlisten var visst full certet.

Agility Hopp 3 Large. (HD-kvalitet)

Rover tjuvstartet – igjen – kom helt inn til startpinnen, og rev den i det han startet.

Han har tjuvstartet svært mange ganger i de siste agility konkurransene. Dette går ut over min konsentrasjon om mine arbeidesoppgaver. Noen ganger når jeg har gått frem fra startområdet, har jeg plutselig hatt han ved siden av, og forbi meg. Jeg MÅ kunne stole på at han blir stående til han får klarsignal!

Vi trener på dette – tro meg, men han vet svært godt forskjell på agilitytrening og agilitykonkurranse.
Denne gangen, for aller – aller første gang, under en AG konkurranse, tok jeg han tilbake igjen.
(Dvs. DISKET MEG SELV – DISKET OSS – DISKET ROVER)
Han virket på en måte lamslått over dette – et lite øyeblikk, og når vi startet på nytt, ble han denne gang stående til han fikk klarsignal fra meg.

Jeg satte han ganske langt tilbake fra starthoppet, og dessverre viste det seg at jeg hadde satt han litt for langt tilbake, så jammen gikk pinnen ned igjen gitt.

Rover.

Rover var jo bare ”lamslått” et lite øyeblikk, så han ble fort superivrig igjen. Han hadde jo ventet hele dagen på å få lov til å begynne og løpe agility, sett broder Ikaros løpe – ventet og ventet. 😉 Flott med slik iver, men, i sin iver beregnet han ikke det nye startpunktet riktig.

I dette ”lånte” løpet syns jeg selv at jeg handlet ganske OK. Utenom den første pinnen som gikk ned, kom vi oss fint gjennom hele agilitybanen. Og, jeg tok et feil ”handlings-valg” ved hinder tre (3) resulterte i et tidstap på ca. 1,6 sekunder.

Hurdle DownBlant deltakerne var det mange dyktige og erfarne agility handlere – med erfarne hunder. (De fleste med Border Collier) Og, den beste vant, heldigvis! 🙂

Nå har jeg gått gjennom videoen som Irene tok av agilityløpet, og det viste seg at tiden vår kunne blitt OK også, sammenlignet med de som kom på resultatlista.

Rover`s videomålte (stipulerte) Agility Jumping 3 Large tid ble 30,67 sekunder. Denne hypotetiske tiden er, selvsagt, KUN dersom jeg ikke hadde disket, og i tillegg tatt et dårlig handlings valg underveis. KUN dersom jeg hadde gjort ALT riktig i dette løpet.

Denne videoanalysen ment som selvmotivasjon.

Vidunderlig hva man kan få til ved hjelp av video – det gjenstår bare å få utført arbeidesoppgavene riktig – der og da. Alt dette er ment som selvmotivasjon.

Fire (4) agility ekvipasjer av de som kom på resultatlista var raskere enn den stipulerte tiden til Rover og meg. Alle disse var, selvsagt, høyere ranket enn oss på agility databasen for år 2016, og, alle hadde Border Collier. (Rangeringer: 4, 5, 43, og 52) (Min Schapendoes Rover og jeg: 68)

Lise-Irene Hansen vant med sin superraske Border Collie Gosh, med tiden 27,50 sekunder. (Tidligere løp hun med Border Collien Mr. X) Mao. var vi 3,17 sekunder langsommere enn vinnerne. Det er mye, men ALT tatt i betraktning, ikke ”forskrekkelig” langt bak, syns jeg.

Statistikk.

Man kan ikke sammenligne (bruke statistikk) ”direkte”, men vil prøve meg på et par eksempler: Agility ekvipasjen som lå på fjerde (4). plass på agility databasen for år 2016, var bare 0,14 sekunder raskere enn min stipulering. Sett på en annen måte: Sammenligner jeg med en annen ekvipasje som lå nede på 52. plass i fjor, var de nesten like raske som vinnerne, og det samme var de som lå på 43. plass.

Noen agility ekvipasjer er nylig rykket opp til klasse 3, (agility, og – eller agility hopp) (gjelder også Rover og meg) så rangeringen viser ikke alltid hele bildet. Erfarne og dyktige agility handlere kan fort blande seg inn i ”teten” dersom de også har raske hunder. Dersom hundene deres er uerfarne, kan det nok bli en del svingninger både i tid og stabilitet en periode, men de kommer…

Hypotese.

Denne hypotetiske ”tegningen” min sier ”noe”, men, selvsagt ikke alt. Slike sammenligninger lager jeg kun for å motivere meg selv. Prøve å gi meg selv troen på at vi er raske nok. Jeg behøver ikke stresse så mye angående det temaet – jeg bør heller fokusere på bedre handling.

De fleste jeg sammenligner oss med her, kommer seg gjennom, og oppnår resultater, i agilityløp etter agilityløp, mens jeg disker og drømmer.

OK! Dersom jeg blir like flink agilityhandler som Inger Bakkeby er nå om to (2) år – er jeg og Rover da ranket som 4. beste ekvipasje?
Særdeles lite trolig, men det finnes i alle fall forhåpninger om å kunne ”klatre” noen steg opp. 😉 Bli en stabilt bra agility ekvipasje må jo være målet, ikke stabile på disking. 😉 ALT blir så mye morsommere da.

Jeg sammenligner med Inger Bakkeby fordi hun har oppnådd sine resultater, og sin høye ranking, med sin (1.) første agility hund – de startet å konkurrere i år 2012. (to (2) år før Rover og meg)

Til sammenligning: Her er en video jeg fant av en tysk Schapendoes. Denne Schapendoesen ble visst tysk klubbmester. (Schapendoes Hennessy på tyske Agility Club Championships 2010 i hundesporten agility) Våre Schapendoes gutter er i alle fall raskere enn denne! 😉 Og, her er en video fra vårt klubbmesterskap i 2016: My Schapendoes Dog Rover ble agility klubbmester

Jeg vil helst kunne slippe å måtte ”stipulere” vår tid i agilityløp i tiden fremover, men…

Lapphunder som «Gjeter» Biler

Problemer med Lapphunder som ut-agerer ved møte av biler

Dette er et forsøk på å gi hunderelaterte råd til ei venninne, uten å vite noe om hennes «forhold» til sine to Lapphunder. Det er svært vanskelig å gi råd i slike situasjoner, men ettersom hun virket temmelig fortvilet, gjorde jeg et forsøk.

De tingene jeg skriver her kan selvsagt, som alt annet her i verden, gi grunnlag til diskusjoner og uenigheter, men husk at rådene er gitt i beste mening fra en «lekmann»! (begrepet lekfolk brukes om personer som er ufaglærte innen et fagområde)

Hei Gunn!

Jeg tenkte først på at dine hunder «gjeter», når du skrev om ditt problem, men ettersom det er Lapphunder, er det neppe tilfellet.

Our Schapendoes DogsEtter at jeg flyttet hit til Kragerø har vi hatt 4 hunder. (Irene hadde en Schæferhund da jeg kom hit i 1995, og en av våre Schapendoes gutter ble syk – vi måtte la han få slippe sine plager)
Nå har vi, som du sikkert vet, en Schapendoes gutt hver. (Rover og Ikaros)

Vi har ikke hatt dette spesifikke problemet, men kjenner folk i klubben vår som har hatt det. (gjeterhunder) Det er dog ikke deres måte å løse problemet på jeg vil henvise til.

Sånn egentlig burde jeg stille deg en del spørsmål om hva DU gjør i slike situasjoner – når hundene reagerer som de gjør, men lar det være, ettersom det da kan ta svært lang tid før vi kommer til «kjernen» i dette. Du får heller bare se om noe av de tingene jeg har gjort (og skriver om) kan virke fornuftig. Ingen har fasit på slikt – ei heller jeg.

Svensk LapphundFørst av alt foreslår jeg at du lufter EN hund ad gangen, til problemet er løst!

1) At du selv alltid er rolig (lugn) når du og hundene møter biler er et «must»!
Om du selv – på forhånd gruer deg til å møte på biler når du er ute og lufter Lapphundene dine, sanser de det (de føler nervøsiteten din) øyeblikkelig, og tror at du er redd for biler – de vil kanskje verne om deg, ikke seg selv.

2) Hver gang dere møter et kjøretøy, (eller de kommer bakfra) korter du (rolig) inn båndet til hunden, gir kommandoen «på plass», og «vent», og stopper helt opp. (nevner igjen: husk og være rolig selv!)
Dette er noe du MÅ være konsekvent på! Gjør det hver gang – i alle fall til du har løst ditt problem.

3) Jeg antar at du får hunden på plass ved din fot, og hver gang, etter at bilen har passert, gir du hunden belønning. («flink gutt/jente» – «kose-klapp» på hodet – godbit)
Belønning for god adferd, kalles det!

4) Bli aldri sint på din hund om den reagerer på biler, det vet ikke at den har gjort noe galt! Den trenger bare litt veiledning i hva som er rett, og hva som er galt. Når den vet forskjellen, kan du være garantert være stolt av din hund.

White Car5) Om du ikke får din hund «på plass», avled den fra det «skumle», ved for eksempel å snu den bort fra bilen. (ikke å la den se bilen) Gå bort fra veien/stien – gå en annen vei, snu igjen etterpå, og start opp på nytt. Godprat med den på en rolig måte hele tiden. Snakk til den som om det var et barn – om positive ting som venter der hjemme, om gårsdagens vær – hva som helst. (dette gjelder også om hunden din reagerer på andre «ting» som fremmede hunder eller folk) Lek (herje) med hunden. (ha med en favorittleke) Avled den – AVLED – AVLED!

6) Når du går med hunden – ikke stram inn båndet brått dersom dere møter andre hunder, folk eller biler. Stram gjerne litt inn på båndet, men gjør det samtidig med at du avleder den med rolig godprat. Du kan gjerne også grave litt i lommen din etter en godbit mens du gjør dette. Hunden (og du) blir da avledet, og både din og hundens nervøsitet vil avta.

7) Om du klarer å få den ene Lapphunden din trygg i slike situasjoner, og ikke den andre, kan du prøve å la den utrygge gå sammen med den trygge.

8) Om du kjenner folk som har voksne og trygge hunder, (f. eks. Lapphunder) kan du kanskje spørre dem om de vil gå tur sammen med deg og dine hunder. (En ad gangen, først) Glem likevel ikke å ha fokus på din egen hund mens dere går, og ta disse «avledingsmanøverne» jeg nevnte uansett om den andre bare vandrer videre med sin hund. En rolig samtale mellom hund og eier + en rolig samtale mellom venner = beroligende på en hund.

Allerede når våre gutter var små, og vi gikk tur, fikk jeg dem til å stå stille hver gang det kom en bil. Nå er det en selvfølge for dem at de skal gjøre nettopp det. Dog, de er nå så vant til slikt at jeg av og til ikke tar meg tid til å stoppe opp.
Vi har også sørget for «å sosialisere» dem ved å være på steder hvor det er mang andre hunder, folk og biler. (agility livet vårt + litt utstilling + by-«vandring»)

På forhånd hadde jeg aldri trodd at jeg noen gang skulle komme til å skrive et «brev» som dette noen gang, men…

Husk bare: Jeg har ikke «fasit» på ditt problem. Du velger selv om du vil prøve noe av det jeg har gjort, og foreslår for deg, eller om du forkaster hele greia!

Masse lykke til! 🙂

Schapendoes as Agility dogs YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCvKD9qRcr1_A6KAMPimddDg

Google Plus:

https://plus.google.com/u/0/b/101095372482533100779/+Schapendoes-sheepdogs/

Facebook; ROVER: https://www.facebook.com/MySchapendoesDogRover

Facebook; IKAROS: https://www.facebook.com/Ikaros.Brave.Heart

Irene at Facebook: https://www.facebook.com/irenerodelv

Kurt at Facebook: https://www.facebook.com/PhotoArtPoetry

Etikk ved Agility Dømming

Etikk ved agility dømming – FCI Agility Komité retningslinjer for agilitydommere

Et «delikat» tema – et tema de fleste unngår å uttale seg offentlig om, er hvorvidt dommere dømmer korrekt eller ikke i agility konkurranser. Noen ganger hvisker man seg imellom om det oppdages feil. Det hviskes også om dommeres plasseringer på banen, og lurer på hvordan dommeren kan ha sett feil fra sitt «ståsted». HVORFOR er det slik? MÅ det være slik? (Hvorfor kan man ikke snakke åpent om slikt?)

Når dette leses: IKKE GLEM at i de ALLER FLESTE TILFELLER får dommerne, med rette, skryt både for sin dømming og sine baner! (også fra meg)
Det vi snakker om her, er ytterst få unntak. Unntak som vel kan passe inn under utsagnet om at «det er menneskelig og gjøre feil»!

FCI Agility Komité – Retningslinjer for agilitydommere

1) Når man dømmer, skal dommeren være streng, men rettferdig og alltid høflig
2) Dommeren skal være kompetent, opptre upartisk og uten dramatiske fakter.
3) Dommeren skal ikke prøve å se en feil i alle detaljer.
4) I TVILSTILFELLER skal TVILEN KOMME HUNDEN og FØREREN TIL GODE!
5) En agility dommer skal være KONSEKVENT, og DØMME ALLE DELTAKERE PÅ SAMME MÅTE.
6) Dommeren skal alltid være KONSENTRERT og gjøre sine beslutninger uten å tvile. Hun/han står alltid ved sine avgjørelser.
7) Dommeren forholder seg kun til reglene og retningslinjene.
8) En agility dommer skal ikke gå inn i en diskusjon med en deltaker i ringen. Om nødvendig, kan hun/han fortelle føreren, eller vise, hvorfor vedkommende ble disket.

Visstnok sliter man med å få noen til å dømme i agility konkurranser. Angivelig, blant annet, fordi dommere får mye «pepper» fra Agility etikkenkelte deltakere.
Men dersom slikt skjer, har jeg fått inntrykk av (en følelse av + diverse små advarsler om) at de få som på noen måte våger si fra dersom de mener det er blitt gjort feil, blir satt «merkelapp» på, og KAN ved senere anledninger RISIKERE at agility dommere (generelt) ikke vil forholde seg til de etiske regler overfor disse. Eller, i verste fall, at NKK går inn og suspenderer vedkommende.

Man sier at også dommere er mennesker, og at det er menneskelig og gjøre feil. Man må bare akseptere enhver dom. Glemmer man da at også de som eventuelt sier fra om antatt feildømming også er mennesker?
JEG dømmer ikke agility dommere fordi, eller dersom, de gjør noe feil, og forventer å bli behandlet på samme måte. Men, å påpeke, eller stille spørsmål, må da være lov!

Etikk kan være så mangt, og tolkes gjerne helt forskjellig!

Selv om man ser feiler i etterkant, (på f. eks. video) bør man kunne spørre. Dette slik at man kanskje kan utelukke noe på sin egen selvkritikk i analyser. Selvkritikk er det massevis av i mine analyser! Ingen er så hard mot meg – som jeg selv er!

Man ANTAR at enhver som tar opp dette temaet er ute etter å sverte dommere – er dårlige taper – er sytete.
Slutt å være så pysete selv – slutt å gjemme dere – stå frem med deres meninger!
Uærlighet og feighet er ikke akkurat min «greie».

Jeg får «så hatten passer» av og til, og noen få ganger er det fortjent. De gangene jeg oppdager at jeg har gjort feil, ber jeg om forlatelse, og forsøker å gå videre med mitt liv. Dette er ikke godt nok for enkelte. Jeg føler at jeg blir satt «merkelapp» på, og at det blir gjort forsøk på å «fryse» meg ut. Men, slikt er jeg vant til fra jeg var liten gutt. Jeg har (og har alltid hatt) EGNE meninger – jeg MÅ ikke «dilte» etter en antatt «leder sau».
Jeg forholder meg, så godt jeg kan, til de satte regler for å kunne delta, og jeg anser meg selv for å være både ærlig, høflig, og hjelpsom overfor mine klubbkamerater. (også overfor dommere og konkurrenter) Og, jeg stiller alltid opp overfor klubben min.

Enhver som driver idrett av noe slag, bør vel kunne stille spørsmålstegn omkring de konkurranser de deltar i.
I de aller fleste tilfeller dreier slike spørsmål seg om hva en selv har gjort feil dersom man ikke lykkes, men av og til «kikker man litt til siden» for å sjekke om feil kan være gjort der. (på siden)

Hvordan kan en ellers kunne rette opp feiler, og bli bedre – før neste konkurranse? Analyser kan være så mangt, og også agility dømming må tas i betraktning ved analyser.

Jeg har forstått det slik at dommere sliter med å dømme løpende felt

«Fordi det er så nytt», blir det sagt. Men, er nå dette så nytt?

Silvia Trkman var vel den første som startet med løpende felt. Hun oppfant Running Contacts (RC) i år 2002, og allerede i år 2003 vant hun i VM ved å bruke metoden løpende felt. (med 6 sek.) (Hennes egne ord)

(Rover ble født 10 år etter at løpende felt ble oppfunnet, og han startet å konkurrere 12 år etter at Silvia Trkman vant i VM med bruk av metoden sin, og Ikaros ett år etter det igjen)

2002 – 2003 – 2012 – 2014 – 2016 (HEI: 14 år er gått siden oppfinnelsen av løpende felt – ordet «nytt» har dermed fått en ny betydning for meg) (relativitet)

Flere og flere startet å bruke metoden, uansett størrelse på hunden, og er nå både velkjent og anerkjent.
Så, igjen: kan man (dommere) fortsatt si at dette er vanskelig å dømme FORDI det er NYTT?

Running ContactsNeste utsagn: «Det kan være spesielt vanskelig og dømme Rover, for det er mye pels der som lager situasjonen enda verre.»

Ja, kanskje det er vanskelig, men det finnes tilfeller hvor Rover kanskje, eller kanskje ikke, har vært på feltet med en pote, en klo, eller noen pelsstrå. I slike tilfeller skal agility dommere, ut fra de etiske agility regler utgitt fra FCI Agility Komité, IKKE dømme feltfeil!

Dømmes det likevel feltfeil i slike tvilstilfeller, følger jo ikke dommeren de ETISKE regler de er pålagt å følge!

Uansett, mitt fremtids-mål er at dommere overhode IKKE skal behøve å være i tvil! 😉

FCI = Fédération Cynologique Internationale = World Canine Organization = topporgan for blant annet NKK (Norsk Kennel Klub)

Etikk ved Agility Dømming